Jeg har lurt veldig på hvordan arrene vil bli etter operasjonen, og her en dag fikk jeg se arrene til noen. Det er ei jeg jobber sammen med som har tatt operasjonen, og vi trener sammen. Så helt "out of the blue" så begynte hun å prate om det, og viste meg arrene. Hun vet ikke at jeg skal gjøre det, og jeg fortalte det heller ikke. Klarte ikke å få meg til det.... Jeg er ikke flau over det, men er nok litt (veldig) privat, og ønsker ikke å dele alt med alle. Og her sitter jeg og skriver blogg. Hehe.... Men det føles annerledes :o)
Men tilbake til arrene; de var veldig små og jeg så de neste ikke. Nå er det noen år siden hun tok operasjonen, men jeg håper jeg også vil få veldig små arr. Ei venninne av meg mente at man fikk små "navler", da hun hadde sett det hos noen tidligere. Men jeg satser på at mine blir små og fine arr. Hun sa også at det var den beste operasjonen hun noen gang hadde tatt. Håper på at jeg også vil mene det :o)
Kun 16 dager igjen, så er det gjort :o)
søndag 23. oktober 2011
søndag 16. oktober 2011
Dato for operasjon er bestemt
Da skal det skje tirsdag 8. november 2011! Har ikke fått tidspunktet enda, men vet selve dagen. Så det er nedtelling!! :o)
Men først skal jeg 1 uke til New York, så blir det jobb 1 dag, og så operasjon.
Jeg både gleder og gruer meg! Gleder meg til det skal være over, og gruer meg til hvordan jeg vil oppleve det etterpå. Siden jeg trener så mye som jeg gjør, samt er spinningsinstruktør så er jeg KJEMPE redd for å ikke ha energi til å opprettholde treningen. Jeg har diskutert dette med 2 leger og 1 sykepleier på Aleris og de mener at jeg skal kunne trene helt som vanlig 1 uke etter operasjonen. Jeg håper det er sant!!!
Det blir en stor endring i livet mitt, det skjønner jeg, men det føles viktig for meg å kunne gå snart tilbake på jobb og treningen. Krysser fingrene for at kroppen orker å henge med på hva hodet vil :o)
Det er visst vanlig å bli sykemeldt 6 uker, men at noen er tilbake på jobb etter 1 uke, mens andre er sykemeldte helt opp til 3 måneder. 1 uke, maks 2 håper jeg holder. Det må en omlegging til ang. spisingen, og det er nok det som blir utfordringen. Å spise lite og over så lang tid, 20 minutter pr måltid bruker jeg jo aldri! Tror at det å ikke skulle spise "på farten" blir den største utfordringen.
Etter en operasjon blir det 3 uker med flytende kost, så 2 uker med findelt kost. Deretter kan man gå over til vanlig mat.
Eksempel på flytende kost:
Frokost
1/2 - 2 dl velling (tynn grøt)
Mellommåltid
1/2 - 1 dl proteindrikk
Lunsj
1/2 - 2 dl smoothie
Mellommåltid
1 beger yoghurt
Middag
1/2 - 2 dl proteinberiket suppe
Kvelds
1/2 - 1 dl proteindrikk
Hvordan i alle dager skal jeg kunne bruke 20 minutter pr måltid på dette??? Første utfordring skjønner jeg!
Men først skal jeg 1 uke til New York, så blir det jobb 1 dag, og så operasjon.
Jeg både gleder og gruer meg! Gleder meg til det skal være over, og gruer meg til hvordan jeg vil oppleve det etterpå. Siden jeg trener så mye som jeg gjør, samt er spinningsinstruktør så er jeg KJEMPE redd for å ikke ha energi til å opprettholde treningen. Jeg har diskutert dette med 2 leger og 1 sykepleier på Aleris og de mener at jeg skal kunne trene helt som vanlig 1 uke etter operasjonen. Jeg håper det er sant!!!
Det blir en stor endring i livet mitt, det skjønner jeg, men det føles viktig for meg å kunne gå snart tilbake på jobb og treningen. Krysser fingrene for at kroppen orker å henge med på hva hodet vil :o)
Det er visst vanlig å bli sykemeldt 6 uker, men at noen er tilbake på jobb etter 1 uke, mens andre er sykemeldte helt opp til 3 måneder. 1 uke, maks 2 håper jeg holder. Det må en omlegging til ang. spisingen, og det er nok det som blir utfordringen. Å spise lite og over så lang tid, 20 minutter pr måltid bruker jeg jo aldri! Tror at det å ikke skulle spise "på farten" blir den største utfordringen.
Etter en operasjon blir det 3 uker med flytende kost, så 2 uker med findelt kost. Deretter kan man gå over til vanlig mat.
Eksempel på flytende kost:
Frokost
1/2 - 2 dl velling (tynn grøt)
Mellommåltid
1/2 - 1 dl proteindrikk
Lunsj
1/2 - 2 dl smoothie
Mellommåltid
1 beger yoghurt
Middag
1/2 - 2 dl proteinberiket suppe
Kvelds
1/2 - 1 dl proteindrikk
Hvordan i alle dager skal jeg kunne bruke 20 minutter pr måltid på dette??? Første utfordring skjønner jeg!
Å informere sine venner om sin beslutning
Hvordan skal man informere sine venner om en slik stor beslutning? Det syns jeg var vanskelig. Det føltes veldig trygt å være den eneste som visst hva jeg hadde bestemt.
Men på vårt jentemøte så ble diskusjonstema en annen vi kjenner som har hatt en slik operasjon. Jeg kjenner ikke han så godt, så jeg spurte ut ei av mine venninner på hvordan det har gått med han. Det var ikke bare bra, han har gått ned mange kilo, men har viss slittt litt med operasjonssåret i magesekken. (Det er en kikkhulsoperasjon, så det blir ikke store såret utad) Jeg måtte bare ta sats og hoppe i det. Fikk sagt at jeg også skulle ta en slik operasjon. De ble litt småsjokkert. For jeg er jo ikke SÅ stor. Og de har rett i det, jeg er ikke SÅ stor, men jeg er stor nok. For stor til hva som ansees som sunt. De spurte meg ut og forstod at jeg har satt meg godt inn i dette, både selve operasjonen, komplikasjoner som kan skje, og hva livet etter operasjonen vil bli. Siden min vekt hovedsakelig sitter på rompa og lårene så lurte de på om jeg faktisk ville gå ned der også. Jeg spurte ernæringsfysiologen på Aleris om det samme, og svaret ble at det er nok der det vil ta lengst tid, siden der er det mest og det sitter godt. Men en slik operasjon er en skikkelig underernærings operasjon, og kroppen må ta av det som allerede sitter på kroppen. Så da har den nok å tære på fra rompa og lårene mine ja!
Jeg var nervøs for å skulle fortelle de det, men det gikk fint. Har ikke informert min familie enda. Tror jeg tar det etter operasjonen. Må tenke litt på det. Vet ikke helt hvordan jeg skal få flettet det inn i samtalen. Vi bor på forskjellige steder i landet, så jeg ser de ikke så ofte og prater ikke så ofte med de heller. Så ingen av de oppdager at jeg er på sykehuset en natt, eller om jeg er sykemeldt. Høres dette rart ut? Ja, det gjør det, men det er ingen stor sak. Jeg er VELDIG selvstendig og lever mitt liv, og treffer de og har kontakt med de når det passer. Ingen vondt blod, og det er veldig hyggelig å treffe de når jeg gjør det. Men de er nok vant til at jeg lever mitt liv, og hører fra meg når jeg ønsker. De er der om jeg trenger de, og de vet at jeg er her om de trenger meg.
Så nå er venner informert, familien får jeg ta når det passer seg sånn :o)
Men på vårt jentemøte så ble diskusjonstema en annen vi kjenner som har hatt en slik operasjon. Jeg kjenner ikke han så godt, så jeg spurte ut ei av mine venninner på hvordan det har gått med han. Det var ikke bare bra, han har gått ned mange kilo, men har viss slittt litt med operasjonssåret i magesekken. (Det er en kikkhulsoperasjon, så det blir ikke store såret utad) Jeg måtte bare ta sats og hoppe i det. Fikk sagt at jeg også skulle ta en slik operasjon. De ble litt småsjokkert. For jeg er jo ikke SÅ stor. Og de har rett i det, jeg er ikke SÅ stor, men jeg er stor nok. For stor til hva som ansees som sunt. De spurte meg ut og forstod at jeg har satt meg godt inn i dette, både selve operasjonen, komplikasjoner som kan skje, og hva livet etter operasjonen vil bli. Siden min vekt hovedsakelig sitter på rompa og lårene så lurte de på om jeg faktisk ville gå ned der også. Jeg spurte ernæringsfysiologen på Aleris om det samme, og svaret ble at det er nok der det vil ta lengst tid, siden der er det mest og det sitter godt. Men en slik operasjon er en skikkelig underernærings operasjon, og kroppen må ta av det som allerede sitter på kroppen. Så da har den nok å tære på fra rompa og lårene mine ja!
Jeg var nervøs for å skulle fortelle de det, men det gikk fint. Har ikke informert min familie enda. Tror jeg tar det etter operasjonen. Må tenke litt på det. Vet ikke helt hvordan jeg skal få flettet det inn i samtalen. Vi bor på forskjellige steder i landet, så jeg ser de ikke så ofte og prater ikke så ofte med de heller. Så ingen av de oppdager at jeg er på sykehuset en natt, eller om jeg er sykemeldt. Høres dette rart ut? Ja, det gjør det, men det er ingen stor sak. Jeg er VELDIG selvstendig og lever mitt liv, og treffer de og har kontakt med de når det passer. Ingen vondt blod, og det er veldig hyggelig å treffe de når jeg gjør det. Men de er nok vant til at jeg lever mitt liv, og hører fra meg når jeg ønsker. De er der om jeg trenger de, og de vet at jeg er her om de trenger meg.
Så nå er venner informert, familien får jeg ta når det passer seg sånn :o)
Veien frem til avgjørelsen om operasjon
Hvor kom ideen opp om slakeoperasjon? Jeg vet faktisk ikke når den datt ned i hodet på meg, men en dag så begynte jeg å søke etter informasjon på nett.
Denne avgjørelsen om å ta en slakeoperasjon har jeg tatt helt alene. Dette siden denne avgjørelsen har vært så stor, og jeg har måtte tenke NØYE igjennom det. Har veid for og imot, har satt opp liste på hvorfor jeg skulle gjøre det, og hvorfor IKKE jeg skulle gjøre det. Har vurdert mitt liv nøye, da med spising, trening og tidligere dietter og resultater av de. Samt om jeg er motivert til å måtte ta tabletter resten av mitt liv (jeg er kjempe dårlig på å ta tabletter nå), og passe på hva jeg spiser og hvor mye.
Første steg var å delta på et informasjonsmøte hos Aleris, jeg hadde lest mye om operasjonen i forkant, men ønsket å få det direkte fra kirurg. Så jeg dro til Oslo en kveld og fikk presentasjonen, samt en samtale med kirurgen. Det som overrasket meg var at de ikke var så opptatt av hva jeg faktisk hadde prøvd av slankekurer tidligere, men de var kun fokusert på hva som vil skje fremover. Sikkert bra det, men jeg trodde de ville ha "bevis" på at jeg faktisk har prøvd selv først.
Så tok jeg en prat med min fastlege, og hun syns det var en god idè. Hun mente at Aleris var et seriøst og bra sted å gjøre dette privat. Hun kjenner meg godt, og mener at jeg også har den psykiske styrken til å gjennomføre dette.
Deretter dro jeg på et nytt informasjonsmøte. Tok blodprøver for å avdekke om jeg manglet noe, ny info med kirurg, prat med ernæringsfysiolog og anestesi lege. Der og da booket jeg meg inn for en time for operasjon. Fikk med meg ei sprøyte hjem som jeg skal ta dagen før operasjonen. Jeg ta sprøyte på meg selv??? Glem det!! Hehe... Kjekt at ei venninne er legesekretær, hun får gjøre det hun :o)
Denne avgjørelsen om å ta en slakeoperasjon har jeg tatt helt alene. Dette siden denne avgjørelsen har vært så stor, og jeg har måtte tenke NØYE igjennom det. Har veid for og imot, har satt opp liste på hvorfor jeg skulle gjøre det, og hvorfor IKKE jeg skulle gjøre det. Har vurdert mitt liv nøye, da med spising, trening og tidligere dietter og resultater av de. Samt om jeg er motivert til å måtte ta tabletter resten av mitt liv (jeg er kjempe dårlig på å ta tabletter nå), og passe på hva jeg spiser og hvor mye.
Første steg var å delta på et informasjonsmøte hos Aleris, jeg hadde lest mye om operasjonen i forkant, men ønsket å få det direkte fra kirurg. Så jeg dro til Oslo en kveld og fikk presentasjonen, samt en samtale med kirurgen. Det som overrasket meg var at de ikke var så opptatt av hva jeg faktisk hadde prøvd av slankekurer tidligere, men de var kun fokusert på hva som vil skje fremover. Sikkert bra det, men jeg trodde de ville ha "bevis" på at jeg faktisk har prøvd selv først.
Så tok jeg en prat med min fastlege, og hun syns det var en god idè. Hun mente at Aleris var et seriøst og bra sted å gjøre dette privat. Hun kjenner meg godt, og mener at jeg også har den psykiske styrken til å gjennomføre dette.
Deretter dro jeg på et nytt informasjonsmøte. Tok blodprøver for å avdekke om jeg manglet noe, ny info med kirurg, prat med ernæringsfysiolog og anestesi lege. Der og da booket jeg meg inn for en time for operasjon. Fikk med meg ei sprøyte hjem som jeg skal ta dagen før operasjonen. Jeg ta sprøyte på meg selv??? Glem det!! Hehe... Kjekt at ei venninne er legesekretær, hun får gjøre det hun :o)
Litt om meg og hvorfor en blogg!
Hei!
Jeg er 35 år og har i hele mitt liv vært overvektig, men også bestandig vært aktiv. Har drevet med turn, håndball, treningstudio osv. Min kroppsform er lite rundt magen, men stor rompe og lår. Så dette skal være en "bra" form å ha som overvektig, siden fettet ikke ligger rundt mine indre organer. Men aller helst så skulle jeg ikke hatt noe i det hele tatt!! Men som sagt så har jeg bestandig vært overvektig, og det er jeg lei av!
Av dietter så tror jeg at jeg har vært innom de fleste:
- lav kalori
- lav karbo
- lav kalori OG lav karbo
- fruktdiett, kun spise frukt
- risdiett, altså kun spise x antall gram med kokt ris i løpet av en dag
- nutrilett
- "Lev lettere" kurs via SATS
- Herbalife
Av piller har jeg prøvd:
- Reductil (de fungerte kjempe bra, men jeg gikk opp igjen når jeg sluttet på de)
- Xenical
- Alli
Og så har jeg prøvd ShapeMassage, altså en massasje som skal gi bedre blodgjennomstrømning og det skulle resultere i færre cm rundt mage, hofte og lår.
Jeg har sjekket stoffskiftet, men alt i orden der også.
Min hverdag er aktiv, jeg trener spinning 5 ganger pr uke og prøver å få lagt inn styrketrening også. Driver å utdanner meg til å bli treningsinstruktør, så jeg føler ikke at jeg er en latsabb. Min spising er heller ikke av verste sort, da jeg både ser og hører hva andre spiser.
Jeg har prøvd å få opphold på "helsefarm" via staten, men jeg veier ikke nok. Og ikke er jeg interessert i å spise meg så tung at jeg kvalifiserer. Jegt vil ned, og ikke opp! Ikke kvalifiserer jeg til slankeoperasjon via staten heller, så da har jeg bestemt meg for å gå privat og betale det selv.
Operasjonen har jeg bestilt via Aleris og vil koste meg kr 138 000,-. Da innebærer det 5 års oppfølging, jeg kunne tatt kun 1 års oppfølging og betalt kr 20 000,- mindre. Men dette er en stor operasjon og det er trygt å vite at jeg blir fulgt opp av de i 5 år.
Ja, kr 138 000,- er mye penger, men mindre enn hva jeg har gitt for bilen min. Og dette er en investering i helsen min. Jeg har pr i dag ingen sykdom grunnet overvekten som diabetes, høyt blodtrykk o.l. Jeg ser på operasjonen som en investering i et lengre og bedre liv, samt jeg vil kunne føle meg bedre. Jeg trives ikke som overvektig.
Operasjonen jeg har valgt er Gastric bypass, dvs. den største innen overvektskirurgi. De sier at ingen under BMI 35 får denne operasjonen (jeg har BMI 34), men siden jeg har veid mer tidligere så godkjente de dette. Les mer om operasjonen her: http://www.overvekt.net/index.php?id=1040
Jeg har forstått det slik at jeg er en "drømmepasient" for de, siden jeg er aktiv på treningsfronten, er bevisst hva jeg spiser og har ikke så mye fett rundt magen. Det er vanlig at man går på en diett i 2-3 uker før operasjonen, for å gå ned noen kilo, men dette slapp jeg. Og jeg kunne velge dato for operasjon selv. Luksus!
Grunnen til at jeg har valgt å lage en blogg er fordi jeg selv lette på nett etter historier fra folk som tidligere har gjort en slik operasjon. Jeg fant noen, men de ga meg ikke de svar som jeg lette etter. Så kanskje min blogg kan hjelpe noen til å ta et valg om man skal, eller ikke skal ta en slik operasjon. Men denne blogger er KUN basert på mine tanker og opplevelser, og alle kan oppleve dette forskjellig. Så dette er ingen fasit!!
Jeg er 35 år og har i hele mitt liv vært overvektig, men også bestandig vært aktiv. Har drevet med turn, håndball, treningstudio osv. Min kroppsform er lite rundt magen, men stor rompe og lår. Så dette skal være en "bra" form å ha som overvektig, siden fettet ikke ligger rundt mine indre organer. Men aller helst så skulle jeg ikke hatt noe i det hele tatt!! Men som sagt så har jeg bestandig vært overvektig, og det er jeg lei av!
Av dietter så tror jeg at jeg har vært innom de fleste:
- lav kalori
- lav karbo
- lav kalori OG lav karbo
- fruktdiett, kun spise frukt
- risdiett, altså kun spise x antall gram med kokt ris i løpet av en dag
- nutrilett
- "Lev lettere" kurs via SATS
- Herbalife
Av piller har jeg prøvd:
- Reductil (de fungerte kjempe bra, men jeg gikk opp igjen når jeg sluttet på de)
- Xenical
- Alli
Og så har jeg prøvd ShapeMassage, altså en massasje som skal gi bedre blodgjennomstrømning og det skulle resultere i færre cm rundt mage, hofte og lår.
Jeg har sjekket stoffskiftet, men alt i orden der også.
Min hverdag er aktiv, jeg trener spinning 5 ganger pr uke og prøver å få lagt inn styrketrening også. Driver å utdanner meg til å bli treningsinstruktør, så jeg føler ikke at jeg er en latsabb. Min spising er heller ikke av verste sort, da jeg både ser og hører hva andre spiser.
Jeg har prøvd å få opphold på "helsefarm" via staten, men jeg veier ikke nok. Og ikke er jeg interessert i å spise meg så tung at jeg kvalifiserer. Jegt vil ned, og ikke opp! Ikke kvalifiserer jeg til slankeoperasjon via staten heller, så da har jeg bestemt meg for å gå privat og betale det selv.
Operasjonen har jeg bestilt via Aleris og vil koste meg kr 138 000,-. Da innebærer det 5 års oppfølging, jeg kunne tatt kun 1 års oppfølging og betalt kr 20 000,- mindre. Men dette er en stor operasjon og det er trygt å vite at jeg blir fulgt opp av de i 5 år.
Ja, kr 138 000,- er mye penger, men mindre enn hva jeg har gitt for bilen min. Og dette er en investering i helsen min. Jeg har pr i dag ingen sykdom grunnet overvekten som diabetes, høyt blodtrykk o.l. Jeg ser på operasjonen som en investering i et lengre og bedre liv, samt jeg vil kunne føle meg bedre. Jeg trives ikke som overvektig.
Operasjonen jeg har valgt er Gastric bypass, dvs. den største innen overvektskirurgi. De sier at ingen under BMI 35 får denne operasjonen (jeg har BMI 34), men siden jeg har veid mer tidligere så godkjente de dette. Les mer om operasjonen her: http://www.overvekt.net/index.php?id=1040
Jeg har forstått det slik at jeg er en "drømmepasient" for de, siden jeg er aktiv på treningsfronten, er bevisst hva jeg spiser og har ikke så mye fett rundt magen. Det er vanlig at man går på en diett i 2-3 uker før operasjonen, for å gå ned noen kilo, men dette slapp jeg. Og jeg kunne velge dato for operasjon selv. Luksus!
Grunnen til at jeg har valgt å lage en blogg er fordi jeg selv lette på nett etter historier fra folk som tidligere har gjort en slik operasjon. Jeg fant noen, men de ga meg ikke de svar som jeg lette etter. Så kanskje min blogg kan hjelpe noen til å ta et valg om man skal, eller ikke skal ta en slik operasjon. Men denne blogger er KUN basert på mine tanker og opplevelser, og alle kan oppleve dette forskjellig. Så dette er ingen fasit!!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)